Skoleskipet "Anna Kristina"s syv ukers tokt i Østersjøen sommeren 2000, med deltagelse i Cutty Sark Tall Ship races.
Vi gikk fra Sollerudstranda en regntung ettermidag den 26. juni, og ankret opp i Son om kvelden. Her var vi tilbake syv uker senere, den 11. august, noen erfaringer rikere. Om bord var 20 personer, noen flere unge enn voksne, med hovedvekten utvalgt blant Sollerudstranda skoles elever. En takk til alle som var med for flott innsatts og oppførsel!
Vi besøkte "strøket" og dyrehagen i København , strendene ved Rønne på Bornholm og Hansakvarterene i Gdansk. Vaskemaskin-kø i Helsingfors og Vasaskipet i Stockholm. Vi var som en familie på ferie.
Vi lå fortøyd i Gdansk`s marinehavna Westerplatte, hvor de første skuddene under 2. verdenskrig falt (fra det tysk skoleskip "Schlesvig Holstein").
I Gdansk fikk vi først smake hva ISTA regatta betyr av arrangementer over en lav sko.
Cutty Sark Tall Ship race, i regi av International Sail Training Association, ISTA.
Denne organisasjonen arbeider for samkvem mellom unge over landegrensene gjennom skoleskips-seilaser. "Anna Kristina" var med på begge etappene i Østersjøen i sommer, og hevdet seg bra med 7. plass som beste plassering mellom 25 skuter i klassen.
Hun var eneste norske deltager fra Gdansk til Helsingfors og nest eldste i hele arrangementet, og fikk følgelig mye oppmeksomhet. Videre hevdet våre ungdommer seg meget brukbart i diverse fotballkamper og andre sportslige arrangementer som ble stelt i stand for besetnings-medlemmene i hver havn.
Vi fikk sterk kuling imot og var heldige som ikke ble truffet av de hardeste vindrossene.
Noen av konkurrentene våre fikk større skader på rigg og seil, og en halveis rorhavari. Samtlige av disse samt flere med trakk seg fra regattaen, som oss, men vi gjorde det allerede mens riften i seilet var liten nok til at vi selv kunne reparere skaden. Vi hadde seilt 400 nautiske mil på 5 døgn og var glade vi var nesten fremme. Helsinki er en flott by, og vi ble vel mottatt.
Sauna ombord på de finske og ålandske skutene var gode å ty til når regnet fosset i dekk i uthavnene i skjærgården mellom Helsingfors og Mariehamn. Både de unge og voksne fikk nye venner og bekjentskaper.
Vennskaps-seilasen fra Helsingfors til Stockholm gikk via sjøfartsbyen Mariehamn, og her var det avduking av Cap-Horner monumentet, og offisiell nedleggelse av den internasjonale Caphornerklubben, klubben for dem som har seilt kommersielle skværriggere rund Hornet. Klubben ble nedlagt på grunn av medlemmenes høye alder og null-rekruttering.
Tall Ships flåtens ankomst til en havn er en meget stor begivenhet, og Gdansk, Helsingfors og Mariehavn var i ISTA`s tegn. Stockholm hadde slått ekstra stort på, og det ble sagt at fyrverkeriet der overgikk siste nyttårsfyrverkeriet i Oslo.
(Når skal Oslo satse på å Cutty Sark igjen? Var siste gangen her 1982? Dette arrangementet trekker turister.)
På grunn av svak motvind i andre etappe fra Sandhavn utenfor Stockholm til Flensburg, var det ingen av skutene som rakk fram til mållinja i tide. Possisjonene ved avblåsing etter 5 døgns seilas, gav grunnlaget for utregningen av plasseringen til hver skute, og stemningen var høy da vi fikk beskjed om vår 7. plass av 25 deltagere i vår klasse. På dette tidspunktet var vi nær Bornholm igjen, så vi gikk til Nexø. Derfra bar det til Københanvn, Strømstad og Son.
Foreldrene som hadde tid var med ombord fra Drøbak og inn i nydlig medvind og sol.
Totalt var det 75 skuter med i de ulike klassene og besetningsmedlemmene var til sammen 1600 mennesker, hvorav halvparten var under 25 år. Våre 12 unge fikk 7 uforglemmelige uker.
Skoleskipet takker for støtten vi mottok fra Oslo kommune, som gjorde det mulig å gi dette tilbudet til dem som trenger det mest, samt å vise frem hva vi har!